Statsbudsjettet 2017 – konsekvenser av redusert deltakelse i ESA frivillige program

Den store reduksjonen i Norges bidrag til de frivillige programmene i European Space Agency (ESA) er dramatiske og vil ha store konsekvenser for norsk romindustri, romforskning og innovasjon.

Norsk romindustri mister følgende muligheter:

  • Å bruke ESA som et virkemiddel for teknologi-, markeds- og tjenesteutvikling.
  • Å konkurrere om operasjonelle kontrakter på lik linje med våre konkurrenter.
  • Å få gjennomslag for norske prioriteringer. Andre lands industrier- og forskningsmiljøer får prioritet foran norske næringsliv.

Romindustrien i Tromsø har utviklet seg til å bli et ledende nasjonalt miljø med sterke internasjonale posisjoner både innenfor satellittoperasjoner, globale bakkestasjonstjenester og fjernmålingstjenester som f.eks oljesølovervåking.

Totalt omsetter romindustrien og romforskningsmiljøet i Tromsø for over 800 mill per år og sysselsetter omlag 300 personer. Denne utviklingen har ikke vært mulig uten den betydelige norske deltakelsen i ESA’s programmer gjennom mange år. En videre positiv utvikling er avhengig at Norge deltar fullverdig og som forventet i det internasjonale samarbeidet ESA.

Senter for fjernmåling omfatter Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec (KSPT), Norut, Norsk Polarinstitutt (NP) og UiT Norges arktiske universitet (UiT).

KSAT har siden etableringen i 2002 utviklet et globalt stasjonsnettverk som betjener ca 90 satellitter daglig, inkludert ESA’s. KSAT leverer globale tjenester hvor satellittdata benyttes, og har i dag 150 ansatte og omsatte i 2015 for omlag 500 mill. Kongsberg Spacetec (KSPT) har en ledende posisjon innen leveranser av infrastruktur for mottak og handtering av satellittdata og omsatte for ca 90 mill med 60 ansatte.

Forsknings, utdanning og forvaltningsmiljøene på Norut, UiT Norges arktiske universitet og Norsk polarinstitutt har i dag ledene roller innen europeisk romaktivitet for utvikling og bruk av data til samfunnsnyttige formål, spesielt innen klima, miljø og sikkerhet. Norges forskningsråd tildelte i 2015 UiT et Senter for forskningsdrevet innovasjon (Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations), som har et totalbudsjett på om lag 200 mill. Her forskes og utvikles det nye metoder og applikasjoner for norsk romindustri. For å få full effekt av en slik tildeling, må Stortinget følge opp med full deltagelse i ESA.

Senter for fjernmåling ser med stor bekymring på forslaget om sterkt redusert deltakelse i ESA’s frivillige programmer. Prosjekter for ESA har gitt og gir fremtidsmuligheter både på applikasjonssiden rettet mot nye markeder, og på utvikling og operasjoner av nye satellitter. Miljøet er inne i en positiv utvikling og signalene i statsbudsjetter om en større reduksjon i Norges deltagelse i ESAs frivillige programmer setter en slik utvikling i fare.

ESA vil fortsatt være viktig for å videreutvikle virksomheten på Svalbard spesielt i konkurranse med andre nordlige stasjoner i Sverige, Finland og Canada. Det er svært bekymringsfullt at norsk industri ikke vil får samme mulighet som tidligere til å utvikle ny og innovativ infrastruktur, metoder og kompetanse.

Romindustrien gir nye bærekraftige arbeidsplasser i det grønne skiftet og Stortinget bør prioritere opp den norske deltagelsen i ESAs frivillige programmer til om lag 1 NNI.

Ved en slik prioritering fra Stortingets side kan den positive utviklingen i norsk romindustri og romforskning fortsette og fortsatt være en vinner i den globalt voksende romindustrien.

Posted in GMES